Kapittel 3: Første møte med Tobias

 Jeg lukket inngangsdøra etter meg, løp opp på rommet mitt og kastet meg i senga. Det var så behagelig å bare ligge der og føle det å være til. Alle fargene og luktene. Alt var perfekt.
 Der ble jeg liggende en god stund. Jeg fant fram den nyeste boken min, "Boktyven", og begynte å lese. 

 

 Etter at jeg hadde lest ferdig de fem første kapitlene i boken, banket pappa på og kom forsiktig inn.
 "Linda Skaarhus er på telefonen. Hun lurer på om vi har lyst til å komme over på middag," sa han, og sendte meg et bedende blikk. "Jeg tenkte vi kunne dra siden jeg ikke har planlagt noe til middag, og for at du skulle kunne bli kjent med noen i nabolaget. Linda sa hun hadde en sønn på din alder."
"Ja, det høres jo geit ut," sa jeg. "Bare la meg skifte til noe litt mer selskapsaktig, så kommer jeg ned om en liten stund."

 

 Pappa satt på stolen til venstre for meg, og ovenfor meg satt sønnen til Linda. Bak store, firkantede brilleglass hadde han gjemt de fineste øynene jeg noen gang hadde sett. De hadde en dyp, glatt brunfarge. Akkurat som håret hans. Til høyre for gutten satt faren hans og ved enden av bordet satt Linda. Gutten hadde også en yngre søster, på fem år eller noe sånt, men hun var hos besteforeldrene deres og skulle tilbringe helgen hos dem.

 

 Lenge satt jeg og gutten bare og så på hverandre. Og smilte. Vi sa ingenting. Bare taus stillhet. Denne tause stillheten fikk meg til å tenke. Gutten foran meg gikk mest sannsynlig på samme skole som meg (kanskje tilogmed i samme klasse!), men hvorfor hadde jeg ikke lagt merek til ham før? Jeg antok at jeg tenkte litt for mye på akkurat det, for gutten med det pene smilet, og øyne som kunne få en hvilken som helst jente til å smelte, spurte plutselig: "Hva er det du tenker på?"
 Med ett rev jeg meg selv ut av tankene mine, og så undrende opp på gutten. "Hm?" spurte jeg, litt forfjamset, selv om jeg helt tydelig hadde hørt hva han spurte om.
 "Jeg spurte deg hva det var du tenkte på."
 "Å, ja. Nei, det er ikke så viktig," sa jeg og senket hodet slik at blikket mitt endte opp på tallerkenen min.
 "Jo, si det da. Kom igjen." Det var like før han begynte å virke plagsom. Som en lillebror man egentlig aldri har ønsket seg, men som man allikevel er glad i.
 "Nei, det var bare?" Hva skulle jeg si? Jeg kunne ikke si at jeg hadde tenkt på ham. Kunne jeg? "Jeg tenkte bare på no en venninne av meg sa til meg før vi flyttet." Selv om det ikke var det jeg tenkte på, var det ham venninnen min hadde snakket med meg om. Den perfekte gutten for meg, altså. Ikke han, som i en ekte person og at hun visste at vi kom til å møtes.
 "Å, ja. Jeg tenkte at du kanskje tenkte på meg," sa han og smilte lurt. Like etter blusset kinnene mine opp som når noen tenner en fyrstikk, og jeg så sjenert ned i tallerkene min igjen.

 

 Sånn fortsatte vi å snakke sammen helt til pappa og jeg måtte dra hjem igjen. Vi takket for oss, pappa inviterte dem over på besøk til oss en gang og gutten kysset hånden min sånn som bare ekte gentleman gjør. Det var en helt fantastisk kveld.

 

 Forresten; gutten, som jeg har kalt ham fram til nå, har faktisk et navn. Han heter Tobias. Selv navnet hans får meg til å drømme meg bort.

2 kommentarer

27.06.2014 kl.22:54

Du skriver kjempe bra, får alt av bilder og tanker i hodet mitt :-) veldig artig og spennende å lese :-)

kreativskriving

27.06.2014 kl.23:09

Anonym: Aw, tusen takk! Håper du fortsetter å lese historien min. :)

Skriv en ny kommentar

kreativskriving

kreativskriving

15, Bardu

Hei! Jeg er en jente på 15 år. På fritiden liker jeg å lese, danse, høre på musikk, og ikke minst å skrive! Bloggen vil for det meste inneholde historier som jeg skriver selv, noen lengre enn andre, som jeg håper dere kommer til å like.

Kategorier

Arkiv

hits